Daværende Læringssenteret ga LÆRINGSlaben i oppdrag å gjennomføre forskningsprosjektet "Sammenheng mellom eksamen og læring" (SEL). Prosjektet tok stilling til følgende problemstillinger:

• Sammenhengen mellom ulike eksamensformer og elevenes læringsresultater vurdert i forhold til læreplanmålene.
• Sammenhengen mellom ulike eksamensformer og kvaliteten på læringsmiljøet.
• Ulike eksamensformers påvirkning på lærernes tilrettelegging og undervisning og elevenes læringsarbeid.
• Former for sluttvurdering som bidrar til best mulig læring for elever med ulike evner og forutsetninger.

Prosjektet hadde som mål å:

• ta utgangspunkt i ulike eksamenformer og fag
• omfatte avgangsprøven i grunnskolen og eksamen i videregående opplæring på allmenn- og yrkesfaglige studieretninger
• oppsummere relevant norsk og internasjonal forskning på området.

Prosjektet ble påbegynt i 2002 og ble avsluttet med en tredje rapport i 2004.

Utdanningsdirektoratet ba Erling Lars Dale og Jarl Inge Wærness å utarbeide en bok som bygde på resultatene fra prosjektet. Boken Vurdering og læring i en elevaktiv skole ble utgitt 12.mars 2006 på Universitetsforlaget, se http://www.universitetsforlaget.no/servlets/dispatcher/boker/pedagogikk/generel_pedagogikk/katalog?productId=681379

Alfred Oftedal Telhaug anmeldte boken i Bedre skole nr. 3/2006. Han sier blant annet følgende om boken: "Har vi flere fløyer i norsk pedagogisk debatt i dag, må dette være en bok som kan leses med glede av dem alle".

Prosjektet er nå avsluttet.

Første underveisrapport

Underveisrapport 1, "Eksamen og læring", konkluderer med at en nasjonal strategi for elevvurdering og kvalitetsutvikling bør ha som fokus at et vurderingssystem der eksamen inngår, først og fremst måler elevens forandring sett i relasjon til læreplanverkets samlede mål. Vi understreker at det er utdanningspolitisk viktig at det utvikles en nasjonal fagtradisjon som vektlegger mål- og resultatvurdering gjennom utstrakt bruk av tester. Disse testene må inngå i et eksaminasjonssystem som er i stand til å fange opp elevens læring og utvikling. Eksaminasjonssystemet må derfor reformeres slik at også elevene får kunnskap om kriteriene for hva som er et godt og dårlig resultat.

Når målrelatert vurdering ikke knyttes til individets forandring, og når individrelatert vurdering ikke rettes mot oppnådd kompetanse, får det konsekvenser for elevens innsats og læring, noe som dokumenteres i PISA-undersøkelsen. Det er en svakhet at eksamen og avsluttende prøver nødvendigvis kobles til karakterer. De overordnede målene i læreplanverket som ikke nedfelles i læreplanene for fag, er ikke en del av grunnlaget for karaktersettingen. Det vil si at en har utviklet en nasjonal utdanningspolitisk strategi som innebærer en avgrenset elevvurdering av oppnådd resultat. Elevvurderingen blir begrenset fordi den ikke knyttes til alle overordnede mål i den generelle delen av læreplanverket.

Andre underveisrapport

I underveisrapport 2, "Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem", undersøker vi Kvalitetsutvalgets forslag om å utvikle et nasjonalt kvalitetsvurderingssystem. Fokus rettes mot sammenhengen mellom læreplanverket og resultatvurderingen. Vi etterspør hvordan elevvurdering uten karakterer kan inngå som materiale i det nasjonale vurderingssystemet av elevenes læringsutbytte.

I rapporten analyserer vi internasjonale erfaringer med nasjonale kvalitetsvurderingssystemer. Vi fokuserer særlig på vurderingssystemets grunnbegreper, spørsmålet om lærernes rolle i vurderingssystemet og vurdering av skolens kvalitet. En etablering av et nytt nasjonalt vurderingssystem medfører flere utdanningspolitiske spørsmål, blant annet knyttet til lærernes deltakende støtte eller konflikt og motstand, og ikke minst til hvordan offentliggjøring av elevresultater brukes i en vurdering av skolene. Det å etablere et nasjonalt vurderingssystem innebærer et historisk grunnleggende skifte i skolens vurderingstradisjon, da en beveger seg fra karaktersetting for å sortere et utvalg av elever, til å vurdere prøver og testresultater som integrert del i elevens læring. Flere internasjonale vurderingssystem ser ikke ut til å ta i betraktning relasjonen mellom vurderingssystemet og læring. Det er kritikkverdig når vurderingssystemet medfører rangeringslister, konkurranse og en markedstenkning som innebærer at økonomiske sanksjoner knyttes til resultatet. Rapporten avsluttes med et resonnement knyttet til retningslinjer for offentliggjøring av resultater.

Tredje evalueringsrapport

Den tredje og siste rapporten i prosjektet består av blant annet en analyse av kvantitative og kvalitative data som ble samlet inn ved 60 skoler våren 2003. Hovedfokus har vært å gjøre en grundigere undersøkelse av både lærerne og elevenes syn på hvordan eksamen påvirker læreprosessen. Vi har besøkt seks ungdomsskoler og seks videregående skoler og intervjuet tre lærere og én elev ved hver skole, samt at vi har gjort et "dypdykk" i én grunnskole og tre videregående skoler. To av skolene utmerker seg med både et godt læringsmiljø og gode læringsresultater, mens de to andre har satset mye på alternative vurderingsformer.

Tredje underveisrapport ble sendt til Utdanningsdirektoratet i desember 2004.