Dybdevurdering i Osloskolen

(Prosjektet er fullført)

I 2002 fikk LÆRINGSlaben i oppdrag av Skoleetaten i Oslo å vurdere elevenes lesekompetanse og kvaliteten på leseopplæringen i Osloskolen. Prosjektet inngikk i Skoleetatens satsing på vurdering av kvalitet i skolen, og det ble designet og utført av LÆRINGSlaben i samarbeid med Skoleetaten i Oslo og personer fra Pedagogisk forskningsinstitutt.

Analysen ble utformet på en måte som gjorde det mulig å gjennomføre årlige undersøkelser. Bakgrunnen for prosjektet var blant annet bystyremelding 6/98 "Kvalitet i utdanningen I - Hva er en god skole?" og bystyresak 121/1999 "Kvalitet i utdanningen III - Systematisk kompetanseutvikling blant skoleledere og lærere i Osloskolen", som førte til at Oslo bystyre i november 2000 vedtok sak 619/2000 "Evaluering, åpenhet og oppfølging i Osloskolen". Vedtaket innebar at det ble utviklet et helhetlig vurderingssystem som ivaretok både ekstern og intern vurdering. I pkt 2.2 i saken heter det: "Det skal etableres et felles kriteriesett for hva som er en god skole basert på bystyremelding 6/98 "Kvalitet i utdanningen I - Hva er en god skole?" og etter mønster av kriteriesettet i det skotske vurderingssystemet 'How good is our school?' Kriteriesettet skal brukes både i den skolebaserte vurderingen og i ekstern vurdering". Det skotske systemet ble utviklet for at skolene bedre skulle kunne besvare følgende spørsmål:

  • How are we doing?
  • How do we know?

  • What are we going to do now?

Hensikten med all vurdering er å utvikle og forbedre skoler og voksenopplæringssenter, samt gi informasjon om tilstand og status på visse områder. Vurdering i en eller annen form er en del av det daglige arbeidet både på skolene og på andre arbeidsplasser. Både elevvurdering og skolebasert vurdering skal bidra til å øke kvaliteten på elevenes læring i lys av læreplanene og utvikle skolen som læringssted.

I vårt arbeid tar vi i LÆRINGSlaben utgangspunkt i det helhetlige vurderingssystemet, det vil si systemet som gjelder for det 13-årige skoleløpet, inkludert voksenopplæring, og som er en del av kvalitetsutviklingen og kvalitetssikringen i Osloskolen. Det skal bidra til at kvantitativ informasjon om skolene, som elevresultater i ulike former, sees i sammenheng med vurdering av de mer kvalitative sidene ved skolen, jamfør de seks hovedområdene som Kvalitetsbarometeret er basert på.

Lese- eller læringsstrategier har vært et av de viktigste forskningsområdene innen leseforskningen på elever fra ungdomsskole til universitet de siste 10-15 årene. Det er godt dokumentert at elever som har god forståelse av egen læring, gjør det bra på skolen. De som vet hvordan de skal klare å forstå og å huske det de leser, er også de som har størst faglig suksess.

Dybdevurderingen har likhetstrekk med PISA (Programme for International Student Asseessment). PISA er et stort komparativt forskningsprosjekt gjennomført i regi av OECD (Organisation for Economic Cooperation and Development), hvis mål er å sammenligne 15-åringers kunnskaper, ferdigheter og evne til å reflektere over egen kunnskap og erfaring i lesing, matematikk og naturfag. Med lesekompetanse forstår PISA-prosjektet at elevene kan utføre en rekke oppgaver knyttet til ulike tekster. De skal ha evnen til å innhente spesifikk informasjon og vise bred forståelse og evne til å tolke teksten og reflektere over innhold og form. Tekstene som blir brukt i undersøkelsen inkluderer ikke bare vanlig prosa, men også tabeller, skjemaer, grafer og diagrammer. Forskningsprosjektet fokuserer på utdanningspolitisk relevante spørsmål om hvor godt skolen forbereder elevene på å møte utfordringer i framtidens samfunn. I PISA er siktemålet å måle elevenes "evne til aktivt å bruke kunnskaper og erfaringer og hvordan de forholder seg til emner som trolig vil være relevante i framtiden".

Sammenfatning av resultater:

Leseferdighet 2. klasse
Hver fjerde elev i 2. klasse med norsk som førstespråk befinner seg under en kritisk grense med henhold til leseferdighet og leseforståelse, mens over halvparten av elevene med norsk som andrespråk befinner seg under denne grensen. Resultatene avviker ikke mye fra landsgjennomsnittet. Utfordringene knyttet til leseferdigheter og leseforståelse er ulike, avhengig av hvor en befinner seg i byen. Spørsmålet er hvordan ressursene kan fordeles etter behov.

Leseferdighet grunnkurs videregående skole
Resultatene fra grunnkurs viser at Osloelevenes evne til avkoding ikke avviker signifikant fra landsgjennomsnittet. Derimot ser vi at en større andel av Osloelevene mener at de har lav leseforståelse, sammenlignet med landsgjennomsnittet. Her avviker Osloelevene signifikant fra gjennomsnittet, men dette må sees i lys av at Oslo har en større andel minoritetsspråklige som har norsk som førstespråk. Med dette forbehold finnes det ingen grunner til å si at det er flere flinke eller flere svake lesere i Oslo-klassene på grunnkurs, sammenlignet med landsgjennomsnittet, men at det er et spesielt behov for ekstra oppfølging av minoritetsspråklige elevers leseforståelse.

Norskkarakter 10. klasse
Nesten halvparten av elevene får samme karakter på eksamen i norsk som til standpunkt. 13% av elevene går opp en karakter. Det er altså mer vanlig å gå ned i karakter til eksamen enn det er å gå opp.

Foreldre
Foreldrene til barn i 2. klasse er langt mer fornøyde med lærerens arbeid for å stimulere til barnets lesing og læring, enn foreldre til barn i 10. klasse er. Foreldre som har barn i 10. klasse er mer reserverte i sin vurdering av skolens miljø enn foreldre som har barn i 2. klasse er. Det er flere foreldre med barn i 10. klasse som opplever at uro i klassen er et problem, enn foreldre med barn i 2. klasse. Videre ser vi at foreldres utdanning i større grad henger sammen med karakterer i norsk enn de faglige trivselsfaktorene, og at lesemiljøet i hjemmet er relativt sterkt relatert til karakter i norsk og moderat til svakt relatert til trivsel i fagene. Den sterkeste sammenhengen mellom karakter i norsk og lesemiljø i hjemmet finner vi for elever som har norsk som morsmål.

Lesing 10. klasse og grunnkurs videregående skole
Det er sammenheng mellom elevenes holdninger til lesing og faglig trivsel i fagene norsk, engelsk og samfunnsfag. Videre ser det ut til at interessen for bøker også er forbundet med det å like fagene matematikk og natur- og miljøfag. To av lesestrategiene skiller seg tydelig ut som sterkest relatert til norskkarakteren: Utdypingsstrategier og innsats-/utholdenhetsstrategier. Begge disse strategiene bidrar til å forklare karakterforskjeller. De to øvrige strategiene, kontroll og organisering, gir ikke egne bidrag. Disse resultatene gir retningslinjer for hvilke strategier som blir viktige å inkludere i undervisningen, slik at vi kan utvikle mer effektive lesere, det vil si lesere som er bedre i stand til å forstå det de leser.

Vi ser at tre hovedområder ser ut til å henge sammen med suksess i norskfaget:

  • hjemmet (foreldres utdanning og lesemiljø i hjemmet)
  • fritidslesning og leseholdning hos eleven
  • lesestrategier.

Utvikling av bedre lesestrategier gir elever med svake leseforutsetninger mulighet til å bli bedre lesere og dermed bedre i stand til å forstå samfunnet. Resultatene viser at en aktiv, støttende lærer, som har kunnskap om lesestrategier og rammer som gjør det mulig for elevene å omsette kunnskap i praksis, bidrar til å forbedre lesekvaliteten blant elever som i utgangspunktet ikke har de beste forutsetninger.

For mer informasjon, se rapport 8/2002: "Dybdevurdering i Osloskolen 2002".

Levert av Steinhaug AS