Differensieringsprosjektet

(Prosjektet er fullført)

På bakgrunn av et dokumentert behov for å bedre tilpasse opplæringen til den enkelte elevs forutsetninger og behov, igangsatte Kirke- utdannings- og forskningsdepartementet (KUF) prosjektet "Differensiering og tilrettelegging i videregående opplæring" høsten 1999. Prosjektet ble overført til Læringssenteret i september 2000 og ble avsluttet våren 2003. LÆRINGSlaben har gitt ut fem rapporter i evalueringen av prosjektet:

  • "Kompetanse og bærekraft som
    grunnlag for differensiering"
  • "Ansvar for kvalitet i differensieringen"
  • "Differensiering i en bærekraftig skole"
  • "Differensiering i et positivt
    selvforsterkende løp"
  • "Kriterier for bærekraftig differensiering"

Boka Differensiering og tilpasning i opplæringen, med undertittelen Rom for alle - blikk for den enkelte, er basert på prosjektet og prosjektets sluttrapport. Boka, som er utgitt på Cappelen Akademisk forlag i oktober 2003 og skrevet av Jarl Inge Wærness og Erling Lars Dale, handler blant annet om forholdet mellom tilpasset opplæring, spesialundervisning og differensiert opplæring. Forfatterne kritiserer den form for tilpasning som fører til ettergivenhet som undervisningsstrategi. I tillegg presenterer de sju grunnleggende kategorier for et differensiert opplæringsforløp innenfor skolen som en lærende organisasjon.

"Bokas styrke ligger som tittelen antyder, i fokuseringen av differensiert tilpasning, og den kan uten tvil bidra til en dypere forståelse av dette begrepet - et begrep som selvsagt vil måtte være et nøkkelbegrep for så vel ledere som lærere og spesialpedagoger. I denne sammenheng fokuseres også elevmedvirkning som en vesentlig forutsetning. Og tro det eller ei; forfatterne makter å gjøre dette uten å redusere læreren til en kelner som tusler rundt i klasserommet og spør: 'Skal det være no' mer før vi stenger?' Elevmedvirkning er altfor viktig til å bli overlatt til en vulgærdebatt mellom PR-kåte og skriveføre synsere i avisspaltene - synsere som skal angripe eller forsvare prosjektmetoden eller den progressive pedagogikken. Ansvar for egen helse og egen læring er vesentlig, og det forutsetter profesjonelle fagfolk som tar ansvar innen helse og utdanning. Bokas forfattere kommer ned på beina her også." Kjell Skogen i Spesialpedagogikk.

Heftet Rom for alle - blikk for den enkelte, skrevet av Erling Lars Dale, Jarl Inge Wærness og Marita Liabø, beskriver de sju differensieringskategoriene og gir en kort og mer lettfattelig og informativ oversikt over de utfordringer og muligheter skoleledere, lærere, foreldre og elever har. Heftet skal bidra til at flere kan delta i diskusjonen om hvordan skolen skal være i fremtiden. Det kan være spesielt nyttig i elevrådsarbeid og for lærere som ønsker en rask innføring i utfordringene knyttet til differensiering og tilpasning.

Prosjektet innbefattet kvalitative og kvantitative undersøkelser blant elever, lærere og ansatte i utdanningsforvaltningen i videregående opplæring. Deltakere i prosjektet er fylkene Buskerud, Nordland, Rogaland, Sør-Trøndelag og Østfold, i tillegg til Sami Joatkkaskuvla ja Boazzodoaloskuvla Guovdageainnas/Samisk videregående skole og Reindriftsskole i Kautokeino og Sami Joatkkaskuvla Kàràsjogas/Samisk videregående skole i Karasjok. Totalt har tusenvis av elever, lærere og ansatte i skoleledelsen deltatt i spørreundersøkelsen som dannet grunnlaget for analysene. Innenfor hvert fylke er to skoler blitt spesielt fulgt opp i form av intervjuer av rektorer, prosjektledere, pedagogisk personell og elever. Fylkeskommunene hadde ansvar for:

  • tilrettelegging og gjennomføring av differensieringsprosjektet
  • koordinering av prosjektet med andre relevante prosjekter, som for eksempel kompetanseutviklingsprogrammet for PP-tjenesten og skoleledere (SAMTAK), Prosjekt Innovasjon i Læring, Organisering og Teknologi (PILOT), lederutviklingsprogrammet LUIS og prosjekter innenfor strategiplanen for entreprenørskap
  • koordinering av prosjektet med fylkeskommunens øvrige virksomhet og med relevant utviklingsarbeid i grunnskolen.

Eksempel på undersøkelsesresultater:

  • 48% av elevene i utvalget sier at de i stor grad trives på skolen, 59% av lærerne sier at de trives og 77% av skoleledelsen sier at de trives.
  • 40% av elevene sier at de i stor grad er motivert for å lære noe faglig på skolen, mens bare 14% av elevene er helt enige i at arbeidsinnsatsen i de ulike fagene er meget god.
  • 45% av lærerne i utvalget er helt eller delvis enige i at mange lærere ved skolen lurer på hvordan de skal "overleve i skolen slik den er blitt".
  • Formelle hierarkier dominerer blant de statlige og fylkeskommunale ansatte.
  • Bruken av IKT reduseres jo lenger "ned" i systemet man kommer.
  • Alle aktørene i systemet anser elevene og lærernes arbeid som viktigere enn sitt eget.
  • Høyere i systemet er tendensen at en inkluderer sitt eget nivå som viktig, men ikke nivåene lenger opp i systemet. Med andre ord er det slik at jo lenger "ned" i systemet du kommer, jo mindre viktig oppfattes jobben som gjøres lenger oppe i systemet.
  • Det er skoleledelsen som i størst grad opplever at de har det handlingsrommet som trengs for å gjennomføre bærekraftig differensiering.
  • Utdanningssystemet har ikke utviklet felles referanserammer for å etablere et kollektivt differensieringsansvar.

LÆRINGSlaben arbeider nå med følgeforskning knyttet til prosjektet, noe som innebærer et fokus på skoleledelse, sammenstilling av ulike teorier og studier knyttet til differensiering og utvikling av en indeks basert på sju kategorier som er grunnleggende i et et differensiert opplæringsforløp.

Mål og virkemidler
Prosjektets overordnede mål har vært å realisere opplæringslovens §1-2: "Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten". Evalueringen av Reform 94 viste at det ble gjort mye godt arbeid i skolen, men tilstandsrapportering og annen evaluering konkluderte med at målet, som er å realisere en tilpasset opplæring for alle elever, ennå ikke var nådd (jamfør Stortingsmelding nr. 32 (1998-99) "Videregående opplæring"). I arbeidet med å realisere dette målet ble det naturlig å rette oppmerksomheten mot flere pedagogiske og organisatoriske forhold. Listen under gjengir ulike mer eller mindre konkrete virkemidler:

  • Bruk av IKT, skolebibliotek, mediatek, entrepenørskap, alternative læringsarenaer, problembasert læring og andre pedagogiske virkemidler som kan få fram et bredt spekter av differensieringsmetoder som ikke medfører en systematisk og varig organisatorisk inndeling av elevene etter nivå
  • Integrering av teori og praksis
  • Yrkesretting av allmennfagene i yrkesfaglige studieretninger
  • Overgangen mellom ungdomstrinnet i grunnskolen og videregående opplæring
  • Aktiv elevmedvirkning, for eksempel når det gjelder tiltak for en god skolestart
  • Bruk av nærmiljøets bedrifter og virksomheter som samarbeidspartnere
  • Bruk av interne og eksterne nettverk og/eller veiledere
  • Videreutvikling og endring av organisatoriske forhold, som for eksempel arbeidsdeling, arbeidstid, timeplaner og fysiske romløsninger.

"Differensiering og tilrettelegging i videregående opplæring" er det største pedagogiske utviklingsarbeid som noen gang er gjennomført i den videregående skolen.

Levert av Steinhaug AS